Archaeognatha er en gruppe av vingeløse og primitive insekter. I verden er det omtrent 350 arter, men bare 3 er funnet i Norge.

Archaeognatha kalles ofte for børstehaler fordi de har tre kraftige haletråder, eller børster. Mens det latinske navnet kommer av Arche - å begynne eller begynnende og gnathos - kjeve. Og dette fordi disse primitive insektene bare har et enkelt ledd i kjeven (monocondylic) (ett ledd og ikke to, mellom kjeveleddet og hodet) og ikke «dobble» som hos de andre insektene (dicondylic).

Utseende

---

De ligner sølvkre, men skiller fra disse på fasettøynene som møtes i pannen og at de ikke løper like raskt som sølvkre. Oppbygningen av kjevene er også forskjellige, sølvkre tilhører de med «dobble» kjever (Dicondylia).

De fleste er grå eller brune på farge og kortere enn 20 mm. Kroppen er bredest foran og smalner jevnt bakover i en spiss. Det er tre ganske kraftige haletråder (cerci), den miderste er lengst.

På bakkroppen finnes også, langs siden, noen små korte utvekster, kalt styli. De er vingeløse, kroppen er ikke glatt, men er bekledd med utallige små skjell. Antennene er lange og trådformet, leddene er omtrent like store. To store fasettøyne finnes på hodet, og disse støter sammen eller møtes foran i pannen.

Levevis

---

Archaeognatha er mest nattaktive, og blir de forstyrret i dagslys, eller oppdaget, vil de straks forsøke å gjemme seg. De har det ikke like travelt som sølvkre og hopper heller. Blir de forstyrret trekker de bakkroppen raskt til seg (ned) og kan gjøre med det gjøre hopp på omtrent 10 cm.

De lever under bark, i kompost og råttnende plantemateriale, på berg og steiner. De lever av alger, lav og annet plantemateriale.

Eggene blir lagt i hull de stikker eller borrer med det lange eggleggningsrøret. Omtrent 15 orangefargede egg legges av hver hunn.

Archaeognatha har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadie. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen og trenger lang tid på utviklingen. Avkommet må gjennom ni hudskift, før det når det voksne stadiet (imago), og dette kan ta 2 til 3 år. Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.

Systematisk Inndeling

---

Archaeognatha blir ofte kalt børstehaler, noe som ikke er helt galt da de tidligere systematisk tilhørte samme orden Thysanura, sammen med sølvkre (Zygentoma). Ordenen Thysanura hadde (har) det norske navnet Børstehaler.

Men de er idag delt på grunn av de store fylogenetiske forskjellene mellom disse to gruppene. Derfor er børstehaler en kunstig gruppe som ikke lenger brukes i nyere systematikk.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

• Ekte insekter (Ectognatha)
  • Archaeognatha, bare to familier.
    • Familien Meinertellidae
      • Allomachilis froggatti
    • Familien Hoppebørstehaler (Machilidae)
      • Steinsprett, Petrobius brevistylis
      • Petrobius maritimus, vanlig på berg og mellom steiner, langs havstandrer, i Norge.

Kilder

---

• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

---

• Tree of life - Børstehaler - engelskspråklig - fine bilder.
• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.

Insekter

Felsenspringer | Archaeognatha | זנבזיפיים