1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Hendelser

Første kvartal

• 9. januar – Regiment Nordland opprettes med 800 frivillige frontkjempere under tysk kommando. Regiment Nordland blir satt opp som en divisjon av SS Division Wiking.
• 22. januar – Britiske og frie franske styrker erobrer Tobruk i italiensk Libya.
• 28. januar – Heinrich Himmler besøker Norge.
• 30. januar – Sør-afrikanske styrker tar britisk Kenya fra Italia
• 1. februar – Det innføres registreringsplikt for alle foreninger.
• 6. februar – Biskopene sender ut et hyrdebrev til landets menigheter med protest mot Hirdens voldsbruk, statens inngrep som førte til at Høyesterett trådte tilbake og grep inn i prestenes taushetsplikt.
• 15. februar – Innenriksdepartementet bestemmer at medlemskap i NS skal ha avgjørende betydning ved ansettelse og forfremmelse i offentlig tjeneste. NS personalkontor for offentlig tjeneste opprettes.
• 17. februar – Skolestreik i Bergen i protest mot Hirdens framferd.
• 19. februar – Britiske styrker går inn i italiensk Somalia.
• 1. mars – Bulgaria slutter seg til aksemaktene.
• 2. mars – Tyskland invaderer Romania.
• 4. mars – Britiske styrker går i land i Hellas for å støtte landet mot Italia.
• 7. februar – Britiske styrker går inn i italiensk-okkupert Etiopia.
• 4. mars –
  • Operasjon Claymore: Britiske kommandosoldater raider Lofoten og ødelegger sildeoljefabrikker og trankokerier. 213 tilfangetagne tyske soldater og 12 norske nazister samt 314 frivillige til de norske utestyrkene tas med tilbake til England.
  • Hurtigruteskipet D/S «Mira» senkes ved Brettesnes i Lofoten. Til sammen 7 omkommer.
• 11. mars – Storbritannia og USA undertegner Lend-lease avtalen.
• 24. mars – Tyske og italienske styrker under Erwin Rommel innleder en motoffensiv mot britene i Libya. En uke senere har britene mistet alle støttepunkter med unntak av Tobruk.
• 25. mars – Jugoslavia slutter seg til aksemaktene.
• 27. mars – Britiskvennlig militærkupp i Jugoslavia.
• 27. mars – Soldater fra den norske brigaden i Skottland oppretter en norsk garnison på Jan Mayen.
• 28. mars – Marinens flygevåpen og Hærens flygevåpen samordnes under Flygevåpnenes Felleskommando.

Andre kvartal

• 1. april – Det innføres legitimasjonsplikt i Norge.
• 3. april – 22 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementets bestemmelser om medlemskap i NS.
• 12. april – Den norske jageren «Mansfield» raider Øksfjord. En sildeoljefabrikk blir sprengt.
• 3. april – Tyskvennlig statskupp i Irak.
• 6. april –
  • Tyskland invaderer Hellas, som allerede er i krig med Italia.
  • Tyskland og Italia invaderer Jugoslavia.
  • Britiske styrker erobrer Addis Abeba i Etiopia.
• 10. april – Kroatia erklærer seg selvstendig under et fascistisk Ustaša-regime.
• 14. april –
  • Fangeleiren Grini opprettes.
  • 330 (N) Squadron settes opp på Island. Den blir operativ i september.
• 17. april – Den jugoslaviske hæren kapitulerer.
• 18. april – Terboven innkaller lederene for 43 organisasjoner til møte i Stortingssalen, hvor han skjeller dem ut, erklærer at NS-medlemmer selvsagt skal foretrekkes ved ansettelse og lar fem av de frammøtte arrestere.
• 23. april – Den greske hæren kapitulerer.
• 25. april – De tyske og italienske styrkene i Nord-Afrika avanserer til grensen mot Egypt.
• 10. mai – Rudolf Hess flyr til Storbritannia.
• 15. mai – 43 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementet, etter at den første protesten ikke ble besvart.
• 20. mai – Tyskland invaderer Kreta.
• 21. mai – Heinrich Himmler besøker igjen Norge.
• 27. mai – DKM «Bismarck» senkes.
• 28. mai – I London undertegnes militæravtalen mellom Norge og Storbritannia.
• 31. mai – Tyskland erobrer Kreta.
• 1. juni – Britiske styrker erobrer Bagdad i Irak.
• 8. juni – Britiske og frie franske styrker går inn i Vichy-fransk kontrollert Syria.
• 22. juni –
  • Tyskland invaderer Sovjetunionen.
  • USA okkuperer Island etter en avtale med den tidligere okkupanten, Storbritannia.
• 22. juni – I Ålesund forsøker en folkemengde å stanse en fangetransport med 70 gisler. De blir drevet bort av soldater med bajonetter.
• 23. juni – Omkring 60 jøder arresteres i Oslo.
• 26. juni – Mesteparten av Nationaltheaterets styre arresteres etter å ha avvist et krav om lisens fra Quisling-regjeringen.

Tredje kvartal

• 31. juli – Den endelige løsning: I Tyskland får SS-offiseren Reinhard Heydrich ordre om å planlegge «den endelige løsning på det jødiske problem».
• 1. august – USA stopper all oljeeksport til Japan.
• 2. august –
  • Inndragning av radioapparater begynner i store deler av landet. Fra 10. september er det forbudt for andre enn NS-medlemmer å ha radio i hele landet.
  • Alle nordmenn på Svalbard evakueres til Storbritannia.
• 25. august – Iran besatt av britiske og sovjetiske styrker.
• 1. september – Tyske jøder beordres til å bære en gul davidstjerne.
• 8. september – Den tyske beleiringen av Leningrad begynner.
• 8. september – Streik (den s.k. Melkestreiken) i Oslo i protest mot at arbeidere ikke lenger skal få sin tilvente melkerasjon på arbeidsplassene.
• 10. september – Unntakstilstand innføres i Oslo. LO-lederen Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm henrettes.
• 11. september – Rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip, flere professorer og organisasjonsledere avsettes og arresteres. Det innsettes «kommissariske ledere» i fagorganisasjonene.
• 12. september – Hurtigruteskipet D/S «Barøy» torpederes av britiske fly ved Bremnesodden i Vestfjorden. 77 nordmenn og ca 45 tyske soldater omkommer.
• 13. september – Hurtigruteskipet D/S «Richard With» torpederes av en britisk ubåt ved Rolfsøya i Finnmark. Ca 100 omkommer.

Fjerde kvartal

• 1. oktober – Tankskipet «Borgny» senkes av en norsk MTB i Korsfjorden. 14 omkommer.
• 2. oktober – Tyske styrker innleder offensiven mot Moskva.
• 17. oktober – Hurtigruteskipet D/S «Vesteraalen» torpederes ved Øksfjord. 60 omkommer.
• 24. oktober – Den tyske framrykkingen mot Moskva stanser opp.
• 27. oktober – HMS «Cossack» synker under tauing til Gibraltar for reperasjon, etter å ha blitt truffet av en tysk torpedo 6 dager tidligere.
• 30. oktober – Lend-lease utvides til å omfatte Sovjetunionen.
• 12. november – Utenfor Moskva innleder sovjetiske ski-tropper motangrep mot de tyske styrkene.
• 14. november – HMS «Ark Royal» synker, etter å ha blitt torpedert dagen før.
• 14. november – Studentstreik i Oslo mot nazifiseringen av studentutvalgene.
• 20. november – Milorg anerkjennes som en del av den norske hæren.
• 26. november – Terboven innfører dødsstraff for å forlate landet uten tillatelse.
• 27. november – De italienske styrkene i Etiopia kapitulerer.
• 28. november – Sovjetiske styrker gjenerobrer Rostov.
• 7. desember – Angrepet på Pearl Harbor: Japan angriper den amerikanske flåtebasen Pearl Harbour.
• 8. desember – Japan angriper Guam og Singapore.
• 9. desember – Japan invaderer Burma.
• 10. desember – Japan invaderer Filippinene.
• 11. desember – Tyskland og Italia erklærer USA krig.
• 13. desember – Kulderekord i Sverige, med -53° C i Västerbotten.
• 16. desember – De tyske styrkene ved Moskva slår retrett.
• 19. desember – Hitler tar direkte kommando over den tyske hæren.
• 24. desember – Hong Kong kapitulerer for japanerne.
• 26. desember –
  • Operasjon Anklet: Britiske kommandosoldater raider Moksnes og Reine. 266 norske frivillige blir med tilbake til England.
  • Frakteskipet «Kong Ring» går på en mine i Ullsfjorden ved Lyngen. Omkring 250 tyske soldater og 30 nordmenn omkommer.
• 27. desember –
  • Operasjon Archery: Britiske kommandosoldater raider Vågsøy og Måløy. Tyske batterier og forlegninger blir ødelagt, 9 skip senket. 98 fanger og 77 norske frivillige blir tatt med tilbake til England. 150 tyske soldater og 20 fra landgangsstyrken faller. Martin Linge, leder for Kompani Linge, er blant de falne.
  • Herdla flyplass ved Bergen bombes.

• Klima: Vinteren 1941-1942 ble i snitt den kaldeste i Europa i det 20. århundre. Dette var den første av tre krigsvintre med særlig streng vinterkulde.

• I løpet av 1941 ble 118 av Nortraships skip senket. Omkring 800 sjømenn omkom og omkring 700 ble tatt til fange.
• I det okkuperte Norge ble 35 nordmenn henrettet.

Personer

Fødsler

• 3. januar – Van Dyke Parks, amerikansk musiker og komponist
• 4. januar – Henri Bergson, fransk filosof
• 5. januar – Miyazaki Hayao, japansk filmmaker (anime)
• 5. januar – Grady Thomas, amerikansk musiker (P-Funk)
• 8. januar – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python)
• 14. januar – Faye Dunaway, amerikansk skuespillerinne
• 14. januar – Milan Kučan, slovensk politiker
• 15. januar – Captain Beefheart, amerikansk musiker og maler
• 18. januar – David Ruffin, amerikansk sanger (d. 1991)
• 21. januar – Richie Havens, amerikansk sanger og gitarist
• 21. januar – Plácido Domingo, spansk operasanger (tenor)
• 26. januar – Henry Jaglom, britisk filmmaker
• 26. januar – Scott Glenn, amerikansk skuespiller
• 30. januar – Richard B. "Dick" Cheney, amerikansk politiker
• 31. januar – Richard A. "Dick" Gephardt, amerikansk politiker
• 5. februar – Kaspar Villiger, sveitsisk politiker
• 8. februar – Nick Nolte, amerikansk skuespiller
• 10. februar – Michael Apted, britisk filmregissør, produsent, forfatter og skuespiller
• 11. februar – Glenn Randall Jr, stuntmann
• 11. februar – Jeremy Mackenzie, kenyansk general
• 13. februar – Sigmar Polke, tysk maler
• 17. februar – Julia McKenzie, britisk skuespillerinne
• 17. februar – Gene Pitney, amerikansk sanger
• 20. februar – Buffy Sainte-Marie, canadisk sanger
• 27. februar – Paddy Ashdown, britisk politiker
• 3. mars – Jutta Hoffmann, tysk skuespillerinne
• 4. mars – Adrian Lyne, britisk filmmaker og produsent
• 6. mars – Willie Stargell, amerikansk baseballstjerne (d. 2001)
• 11. mars – Slobodan Milošević, tidligere jugoslavisk-serbisk politiker (d. 2006)
• 14. mars – Wolfgang Petersen, tysk filmregissør
• 15. mars – Mike Love, vokalist i The Beach Boys
• 16. mars – Bernardo Bertolucci, italiensk filmregissør
• 18. mars – Wilson Pickett, amerikansk sanger
• 26. mars – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann
• 30. mars – Wasim Sajjad, tidligere president i Pakistan
• 6. april – Hans W. Geissendörfer, tysk filmregissør
• 14. april – Pete Rose, amerikansk baseballstjerne
• 23. april – Paavo Lipponen, finsk politiker
• 13. mai – Ritchie Valens, amerikansk sanger (d. 1959)
• 13. mai – Senta Berger, australsk skuespillerinne og produsent
• 15. mai – K.T. Oslin, amerikansk sangerinne
• 19. mai – Nora Ephron, amerikansk filmregissør
• 24. mai – Bob Dylan, amerikansk musiker og dikter
• 5. juni – Martha Argerich, argentinsk pianist
• 5. juni – Spalding Gray, amerikansk skuespiller (d. 2004)
• 15. juni – Harry Nilsson, amerikansk låtskriver og sanger (d. 1994)
• 27. juni – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør
• 14. juli – Maulana Karenga, amerikansk forfatter og aktivist
• 16. juli – Dag Solstad, forfatter
• 31. juli – Amarsinh Chaudhary, indisk politiker
• 22. august – Bill Parcells, coach i amerikansk fotball
• 31. august – Knut Faldbakken, norsk forfatter
• 4. september – Sushilkumar Shinde, indisk politiker
• 9. september – Otis Redding, amerikansk sanger (d. 1967)
• 9. september – Dennis Ritchie, amerikansk dataguru
• 9. september – Cass Elliott, amerikansk sanger (d. 1974)
• 17. september – Nils Arne Eggen, fotballspiller og trener
• 4. oktober – Anne Rice, amerikansk forfatter
• 5. oktober – Eduardo Duhalde tidligere president i Argentina
• 28. oktober – Hank Marvin, engelsk gitarist
• 9. november – Harald Berg, fotballspiller
• 24. november – Pete Best, britisk musiker (The Beatles)
• 29. november – Bill Freehan, amerikansk baseballspiller
• 18. desember – Prince William av Gloucester (d. 1972)
• 23. desember – Tim Hardin, amerikansk musiker og komponist (d. 1980)

Dødsfall

• 10. juli – Jelly Roll Morton, amerikansk jazzpianist
• 10. september – Fagforeningslederen Rolf Wickstrøm (f. 1912) og Viggo Hansteen (f. 1900) (LO) ble henrettet under unntakstilstanden som fulgte melkestreiken i september 1941
• 3. desember – Christian Sinding, norsk komponist
• 27. desember – Martin Linge, leder av Kompani Linge (falt i kamp)

Sport

Musikk

• Dmitrij Sjostakovitsj – Leningradsymfonien

Litteratur

• Agatha Christie – Evil Under the Sun (Solen var vitne)
• Agatha Christie – N or M? (N eller M)
• Agatha Christie – One, Two, Buckle My Shoe (Siste time hos tannlegen)
• Tove Ditlevsen – Man gjorde et barn fortræd
• Bernhard Borge – Nattmennesket

Film

• Citizen Kane– regi Orson Welles
• The Maltese Falcon – regi John Huston

Nobelprisvinnere

• Fysikk – Ingen pris ble utdelt
• Kjemi – Ingen pris ble utdelt
• Medisin – Ingen pris ble utdelt
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris ble utdelt

Årstall på 1900-tallet

1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941년 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941年 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941 | พ.ศ. 2484 | 1941 | 1941 | 1941 | 1941年