article

Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. Både imagoene (de fullvoksne), som er de reneste flygekunstnere, og larvene, som lever i vann, er rovdyr. Av de 5000 beskrevne artene i verden, forekommer 46 i Norge, fordelt på 9 familier.

Liv og utvikling

newborn-imago-AEJU.jpg

Larve- nymfestadiet

Larvestadiene er i vann, øyenstikkerlarvene lever som rovdyr. Hos larvene (eller nymfen som den også kalles) danner underleppen (labium) en spesialisert fangstmaske. Den som kan skyte frem lynraskt, og er svært nyttig når larven er på jakt etter noe å spise. Larvene kan ta bytte som er større en seg selv. Øyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra egg/larve - til det voksne, kjønnsmodne insektet går gradvis, gjennom flere nymfestadier. I det siste nymfestadiet kryper nymfen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller noe lignende. Etter en «kort» tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut. Blodveske pumpes ut i vingenes ribbenett, som «bretter» seg ut og den nye huden herder. Etter noen timer kan øyestikkeren ta sin første flytur.

Voksne øyenstikkere (imago)

Flere arter er store dyr, gode flygere og dyktige jegere. Voksne Øyenstikkere tar bytte i luften og har derfor en skråstilt thorax (bryststykke), slik at det fremste beinparet ligger lenger fremme og nærmest danner en fangstkurv. Etter at bytte er fanget lander øyestikkeren på en passelig plass, en trestamme eller noe lignende, for å spise.

Vingene er lange og smale, og både vingemuskulaturen og åremønsteret viser en unik bygning blant insektene. Vingespennet varierer mellom 2 og 18 cm.

Dragonfly mating wheel.jpg, Pyrrhosoma nymphula (Coenagrionidae) ]] De broddlignende strukturene på bakkroppen (abdomen) er «tenger» som kun brukes under paringsspillet. Hannen, griper hunnen i nakken med disse, hunnen fører sin bakkropp under hannen (nær brystet (thorax), slik at de under befruktningen danner et såkalt «parringshjul». Parringen tar fra noen sekunder til en halv time. Hos artene i underordenen Vannymfer (Zygoptera), slipper ikke hannen etter parringsakten, men fortsetter å hold hunnen over «nakken». Slik flyr de rundt i «tandem», mens hunnen legger egg, under vannoverflaten. Særlig hunnen, men noen ganger begge to, kan være under vann i lengre perioder, så lenge eggleggingen pågår.

Stikker øyenstikkeren?

Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på folk. Også andre utenlandske navn, og lokale navn i Norge, henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker. Øyenstikkere er imidlertid ikke bare fullstendig harmløse for mennesker, de er ikke en gang i stand til å stikke.

Systematisk Inndeling

Ordenen Øyenstikkere, (Odonata) deles inn i to underordener.
  • Vannymfer (Zygoptera). Dette er de små øyenstikkerne. Fargene er ofte sterke hos hannene, blått, grønt, rødt og noen er metalliske. Hunnene er generelt svakere farget. Alle de fire vingene er omtrent like og vingene foldes bakover under hvile. Vannymfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. De opptrer ofte i svært store mengder.
  • Øyenstikkere og Libeller (Anisoptera). Generelt er dette de største øyestikkerne selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene. Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende men de foldes ikke bakover under hvile. Libeller har vingene 90 grader rett ut fra kroppen og er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.

Norske arter

Fredede arter i Norge

Noen av våre øyenstikkere er fredet. Dette fordi de har hatt stor tilbakegang grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser. Et eksempel er at mange små dammer (gårdsdammer, vatningsdammer) i de senere år er blitt fylt igjen. Disse er fredet i Norge: Grå torvlibelle, Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1849), Vannlilje-torvlibelle, Leucorrhinia caudalis (Charpentier, 1840) og Stor torvlibelle, Leucorrhinia pectoralis (Charpentier, 1825).

Artsliste med norske navn

I Norge er det funnet 46 arter.

I 1993 ble det av Norsk entomologisk forening, i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste med forslag til norske navn på øyenstikkere 1993. foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet i parentes. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn, ulike norske dialekter kan også ha flere ulike navn etter hvorhen i Norge en er.

De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening

Nomenklaturen følger Askew (1988), (se kilde for detaljer).

Kilder

  • Askew, R. 1988. The Dragonflies of Europa, Harley Books, Colchester, 291 sider
  • Olsvik, Hans. 1993. Forslag til norske navn på øyenstikkere (Odonata). InsektNytt. Norsk Entomologisk forening. 18(3-4), s. 23-25

Eksterne lenker

Insekter

Odonat | Guldsmede | Libellen | Odonata | Libelo | Odonata | Odonata | שפיראים | Žirgeliai | Libellen | トンボ | Ważki | Odonata | Стрекоза | Kačji pastirji | Sudenkorennot | Trollsländor | Damjheles et monsieus (odonates)

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Øyenstikkere".

Home Page • arts • business • computers • games • health • hospitals • home • kids & teens • news • physicians • recreation• reference • regional • science • shopping • society • sports • world