Årevinger

Årevingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. Noen av de viktigste insektene i ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Betegnelsen årevinger er muligens på vei ut som navn på gruppen, og vil bli erstattet av vepser, gjerne med det litt lange tillegget: maur, humler og bier.

Fysiologi

De av dem som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger med åremønster. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen. Forvingene er større enn bakvingene. Imidlertid mangler flere individer vinger. Som et eksempel kan man ta maurvepsene, hos dem mangler hunnene vinger. Hos maur mangler arbeiderne vinger. Årevingene er ganske avanserte insekter med et meget bevegelig hode. Mange arter har en lang sugesnabel. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter.

Forplantning

Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. En hann har altså ingen far, bare mor, men altså morfar. Han har heller ikke noen sønner, bare døtre, men dattersønner.

Årevingene gjennomgår fullstendig forvandling. Larvene kan være forskjellige, hos noen arter har de ben, mens hos andre har de ikke det.

Klassifikasjon

Årevingene er delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps:

Plantevepser (Symphyta), har en sylindrisk kropp uten innsnøring i «midjen», disse regnes som de mest primitive vepsene.
Det er (trolig) omtrent 750 arter, fordelt på 11 familier, i Norge hvorav Tenthredinidae er den største med omlag 650 arter.

Stilkvepser (Apocrita) har som navnet forteller alle en «midje» med innsnøring. Stilkveps er igjen delt inn i to store grupper: Parasittvepser (Parasitica) og broddvepser (Aculeata).
Det er (trolig) litt over 7 000 arter, fordelt på 56 familier, i Norge.
- Parasittvepser eller snyltevepser, domineres av familien Ichneumonidae med (trolig) noe slikt som 4 000 arter i Norge. De voksne vepsene er som regel «fredelige» og spiser pollen og nektar. Disse vepsene er parasitter i larvestadiet. Eggene legges i andre smådyr (vertsdyr) og larvene vokser opp som parasitter i vertsdyret. De er det en kaller parasitoider, parasitter som får sin næring uten å hindre vertens normale liv i stor grad, selv om døden er sluttresultatet.
- Broddvepser, hvor (blant flere) humler og bier (Apoidea), maur (Formicidae), gravevepser (Spechidae) og stikkvepser (Vespidae) hører hjemme. Flere i denne gruppen er sosiale insekter som lever i store insektsamfunn. Arbeiderne i disse samfunnene er hunner som ikke er forplantningsdyktige, eggleggingsrøret er omdannet til en stikkebrodd.
  Det finnes omtrent 600 arter, fordelt på 21 familier, i Norge.

Eksterne lenker

Tree of life - Årevinger (Hymenoptera) (engelskspråklig)
Norges veps, maur, humler og bier - den offisielle norske siden om årevingene.
Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.

Årevinger

Gourt Home::Gourt :: Årevinger

Fysiologi

Forplantning

Klassifikasjon

Eksterne lenker