Kunnskap er ei bevisst forståing av noe, og med moglegheiten til å bruke han til ein bestemt hensikt. Moglegheiten til å vita noe er ein sentral (og kontroversiell) del av filosofien og har sin eigen avdeling, epistemologi (erkjenningsteori). På eit meir praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og delt mellom ei gruppe av menneske og i denne samanhengen kan den bli manipulert og behandla på ulike måtar.

Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolking og refleksjon. Kunnskap er ein fornybar ressurs som kan bli bruka om og om igjen. Kunnskap kan bli definert ved å samanlikne eigenskapane til kunnskapen med eigenskapane til informasjonen:

• Informasjon er fragmentert, kunnskap er plassert i ein mental vev der det er meningsbærande koplingar mellom nodene.
• Informasjon kan overførast slik han er. Kunnskap må bli konstruert i ein vev av meningsbærande koplinger.
• Informasjon treng ikkje vera kontekstualisert. Kunnskap er alltid ein del av ein større samanheng.
• Informasjon har klarheit som vilkår. Kunnskap kan ikkje vera forutan intellektuelle utfordringar.
• Mestring av informasjon kan visast gjennom reproduksjon. Mestring av kunnskap visast gjennom nyskapande bruk.

Bakgrunn

• Salomon, G. (2002). Tecnology and pedagogy: - Why don't we see the promised revolution. Educationa technology, 42(2), 71-75.

Kunnskap | Filosofi | Vitskap

Kunnskap | Viden

Coneixement | Wissen | Knowledge | Conocimiento | Scio | Connaissance | 지식 | Conoscenza | ידע | Kennis | 知識 | Wiedza | Conhecimento | Знание (понятие) | Knowledge | Znanje | Pangaweruh | ความรู้ | Bilgi | 知识